I møte med kunstig intelligens og ministre som roter med kilder, er skolebiblioteket så ukult at det blir kult.

Skolebiblioteket står ikke nødvendigvis høyest i kurs eller snakkes mest om. Men den siste tiden har det blitt en del debatt om skolebibliotekene. Både fordi skjermbruken truer unges lesevaner, og fordi det kan se ut til at skolebiblioteket svekkes i ny opplæringslov. Det har lenge vært en utfordring at selv om tilgang til bibliotek er en rettighet for norske skoleelever, er det stor variasjon elevenes tilbud rundt om i landet.

I vår hurtige samtid får spennende fenomener som kunstig intelligens, sosiale medier og store tek-selskaper oppmerksomheten. Og heldigvis fester det seg en erkjennelse: vi trenger digital motstandskraft. I dette begrepet ligger det en forståelse av at kildekritikk og informasjonskompetanse er et stadig pågående prosjekt, et evighetsarbeid, der mange aktører må med, medier, skole og offentlige institusjoner og andre.

Med tittelen «Tett på kildene» lyser Stiftelsen Fritt Ord nå ut midler til skolebibliotekene i videregående skole, et signal om at vi ser verdien av denne institusjonen og at den trenger støtte.

Vi har lenge vært opptatt av å lære kildekritikk, men vi må også lære kildetillit. Dersom vi skal klare å orientere oss og finne ut av ting må vi også vite hvem vi kan ha tillit til, ellers blir det vanskelig å finne svar. Som så ofte ellers i livet gjelder det å finne balansen, kritisk, men ikke skeptisk til alt og alle. Også her kan skolebiblioteket fungere som en veileder.

Skolebiblioteket sprer ikke bare leselyst, men er like viktig for å lære elevene å sortere kilder og danne seg et pålitelig bilde av verden i en stadig mer rotete informasjonsstrøm. De siste månedene har vi sett at plagiat og lemfeldig omgang med kilder er noe selv ministre har problemer med å få orden på. En tydeligere påminnelse om at vi må arbeide med både etiske og praktiske sider av kildearbeid er vanskelig å tenke seg.

Ytringsfrihet er et vidt begrep, som også innebærer informasjonsfrihet, retten til å motta informasjon, men også evnen til å kunne sortere og nyttiggjøre seg informasjon. Det kan være krevende i en hverdag der digitale kilder flommer over av viktig og uviktig, stort og smått, pålitelig og upålitelig informasjon om hverandre.

I dagens skoledebatt er mange bekymret over at skjermen overtar i hverdagen. Men like viktig er det å diskutere hva vi skal bruke skjermen til. De fleste har fått med seg at dagens unge orienterer seg i mer Beatles og Bjørneboe, men har vi tatt det inn over oss?

La oss gi både bibliotekene og elevene mulighet til å velge det beste fra to verdener, det vil være avgjørende ballast i en verden der lesevaner og tilgang til kilder er i stadig endring. Å styrke skolebiblioteket er et enkelt og godt svar på problemstillingene som teknologien stiller oss overfor.