Vi er mange som blir bekymret når vi ser på forslaget om å kutte i kommunens budsjett når det kommer til Verksted Da Vinci og Newtonrommet. Å kutte i disse tilbudene er ikke bare å redusere tall på et regneark, det er å stenge døren for mulighetene i fremtiden til barna våre.

Fagfornyingen i skolen, som er bygd på OECD-landenes «Partnership for 21st Century Skills», understreker viktigheten av å utvikle et bredt spekter av kompetanser hos elevene. De ti kompetansene som forskerne har identifisert, inkluderer ikke bare fagkompetanse, men også IKT-ferdigheter, kommunikasjon og samarbeid, kreativitet og innovasjon, samt kritisk tenkning og problemløsning. Disse er nøkkelen til å ruste elevene for en stadig mer kompleks arbeidsverden.

Begge disse tilbudene er eksempler på hvordan skolen kan legge til rette for utviklingen av disse ferdighetene. Her arbeider elevene med avanserte ferdigheter i møte med komplekse problemer, samtidig som de opplever mestring og positiv læring. Å fjerne disse tilbudene ville være en direkte motsetning til nettopp dette målet om å utvikle elevenes kompetanser i tråd med de globale kravene.

Det er lett å undervurdere ringvirkningene av å inspirere barn til å tenke utenfor boksen, til å være nysgjerrige og utforske verden. Verksted Da Vinci og Newtonrommet er laboratorier for fremtidens innovatører, kunstnere og forskere. Å fjerne disse ville være som å lukke døren til en verden av muligheter for våre unge håpefulle.

Når politiker Kristine S. Nesvik så kunnskapsløst argumenterer for kutt med henvisning til lav nytteverdi, er det viktig å reflektere over hva slags samfunn vi ønsker å bygge. Vi må lytte til de som virkelig kjenner verdien av disse tilbudene – fagfolk, elever og foreldre. Engasjementet og entusiasmen som disse tilbudene skaper, er uvurderlig.

Å snakke nedsettende om læringsutbyttet er en fornærmelse mot de dedikerte lærerne og barna som daglig drar nytte av dem. For ikke å snakke om at tilbakemeldingene er utelukkende positive. Nesviks hovedargument i saken er da lite troverdig og svakt.

Vi må spørre oss selv hva slags samfunn vi ønsker å være en del av. Et som verdsetter kreativitet, utforskning og nysgjerrighet, eller et samfunn som kun tenker penger og tall?

Ålesund kommune har sjansen til å være et forbilde for andre ved å prioritere barnas behov og interesser. Vi må for all del ikke svikte dem.